Strukturen til en tradisjonell vannmåler er vanligvis delt inn i tre deler: etui, hylse og klokkekjerne. Vann kommer inn i det ringformede rommet ved den nedre delen av foringsrøret fra vanninntaket, og trekker på pumpehjulet, og får impelleren til å rotere og få telleren til å telle.
Det er verdt å nevne at lesing av tradisjonelle mekaniske vannmålerhjul er dyktig. Les fra høypekeren til lavenden, det vil si lese fra indikatorskiven på × 1000 med klokken fra bunnen til toppen. Spesielt hvis tusenvis, hundrevis og titalls pekere er mellom to tall, må du være oppmerksom på assosiasjonen mellom de to tilstøtende pekerne. Som vist på figuren, er pekeren til “× 1” mellom 6 og 7, som er veldig nær 6. Om man skal lese 6 eller 7, avhenger av om pekepekeren på × 0,1 er nær 0. Vi ser at trykkviseren på × 0,1 er mellom 1 og 2, noe som betyr at det ikke er noen bære ennå, så enhetspekeren skal lese 6 i stedet for 7. Hvis pekeren på × 0,1 er mellom 9 og 0, er det også mulig å lese 5.
Tradisjonelle vannmålere har en enkel struktur og lave kostnader, men de påvirkes lett av det ytre miljøet. Spesielt de mekaniske vannmålere som er installert utendørs er veldig sårbare for skader i noen områder der temperaturen er under null om vinteren. I noen områder der temperaturen er ekstremt lav, vil stormålt vannmålere bli skadet, noe som vil føre til vanskeligheter for beboerne å bruke vann. Som svar på denne situasjonen har vi utviklet nye produkter, for eksempel ultrasoniske vannmålere, etc. Vi vil introdusere slike vannmålere i detalj i fremtidige artikler.